Kjære golfdagbok! Det er rart hvordan det kan gå opp og ned her i livet; særlig i den delen av livet som tilbringes på golfbanen. Sist lørdag var jeg i Kvinesdal igjen og skulle gå en runde. Det var klubbmesterskap den dagen, så formiddagen var opptatt, og dermed var det ikke så mange folk igjen på banen. Jeg hadde bestilt plass via internett. Ingen andre registreringer verken i halvtimen før eller i halvtimen etter meg. Så jeg ruslet ut alene (missing my buddy). På første hull kom utslaget litt for langt til høyre; etter litt hakking 2 poeng. På andre hull var det fram med drivern; men ops, det er en person forran meg på fairway! Og ops, det skulle det ikke være; i alle fall ikke etter registrering i proshopen. Og alle har plikt til å registrere seg før de går ut. Litt irritert, slår jeg ut når han har kommet seg vekk; rett i skogen til venstre. En gang til. Også til venstre, men den viste seg å være spillbar. Ett utslag til; til høyre; der kom slicen som holdt seg borte hele forrige runde i Stavanger. Frustrert gikk jeg ned og hentet den ene ballen jeg fant, og gikk til hull 3. Utslag; mot høyre, rett i skogen. Slice igjen. Provisorisk ball OK på fairway. En dame dukket opp på hullet bak meg; enda en som gikk ut uten registrering? Slice ballen ble ikke funnet. Jeg slår meg fram til hullet: null poeng. På hull 4 gikk ballen litt til høyre; slice tendens. Frustert plukker jeg opp ballen og bestemmer meg: Begynn på nytt, Torrey! Tenk positivt!
Ordene jeg hadde lest av Billy Graham i sommernummeret av Norsk Golf sto klart for meg: “The Lord answers my prayers everywhere, except on the course.”
Nytt utslag på hull 1: ikke fullt så langt til høyre som forrige gang; i boksen på 4 slag - 3 poeng. Neste hull: driverslag til litt høyre - slice, men i boksen på 5 slag: nye 3 poeng. 3. hull; mistet igjen en ball i skogen (eller var det vannet), men likevel i boksen på 7 slag - 1 poeng. Adskillig bedre i humør fortsetter jeg: 2p,1p,3p,2p, 3p; ialt 20 poeng på de 9 første hulla! På hull 7 tok jeg igjen 2 karer som slo ut fra rødt. De slapp meg ikke forbi, men på hull 9 hadde de matpause. To karer fra Lyngdal; den ene påsto han hadde hcp 25. Jeg forkortet min egen matpause, og fortsatte poengsankingen; 2p,2p, 1p,4p; der tok jeg igjen to karer fra Farsund som hadde tatt igjen siste flighten i klubbmesterskapet - 4 damer som ikke hadde toppfart. Jeg gikk sammen med dem resten av runden. 2 p på hull 14. På hull 15 stoppet ballen å rulle mot vannet ca 1,5m fra vannkanten! På greenen på 3djeslaget, og nye 3 p etter to putter. Deretter 2p,2p,2p. 20 p på siste 9 hull: Sluttresultatet: 40 p. Ny pers! Men igjen nedskriving siden jeg gikk alene på de fleste hulla. Humøret likevel på topp.
Det gjenstår bare å si at banen var i perfekt stand. Fast og fin. Ikke blaut tiltross for flere uker med mye regn; god rull i fairway. Greenene faste, og utrolig raske. Dette var noe annet enn i Stavanger sist onsdag.
Men tok Billy Graham feil?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar