I mine runder for å teste ut de forskjellige banene i Stavanger området (jfr. forrige post) var turen i dag kommet til Solastranda Golfbane. Det vil si, jeg har faktisk gått en runde før der, nemlig i påsken sammen med Vidar. Da fikk vi 18-19 poeng på 18 hull ; ikke mye å skryte av. Så nå skulle jeg teste om banen virkelig var så vanskelig,- eller om jeg ikke var blitt bedre. Men mitt nyervervede hvite kort og 32,5 i HCP burde jeg jo komme opp på samme poeng nivå der som jeg bruker å ha i Kvinesdal, dvs på tretti tallet. Men den gang ei.
Det ble den verste runden jeg har hatt på lenge; ingenting fungerte: utslagene gikk i hytt og pine, fairway-slaga ble det heller ikke noe dreis over, og etter å ha hakket meg fram mot greenen var det jo nesten ikke noen slag igjen til puttingen.
Nei det var forferdelig; for en bane; flat som en pannekake; jeg holdt meg stort sett unna bunkersene (unntatt en, men den kom jeg meg faktisk fint ut av), men vannhindrene besøkte jeg ofte. For en bane,.. nei den kan de ha for meg. Aldri mer,- i hvertfall ikke på lenge,- og om ingen andre er åpne kanskje(?).
Bare mine aller beste venner får greie på hvor lite poeng jeg klarte å hakke meg til; ja jeg vet faktisk ikke om jeg har så gode venner at noen får greie på det...
Fytte rakkeren...
PS; men Vidar, jeg fikk 3 p på hull 18!!
Sukk, det var godt å få gruffen ut! Her må det mer enn kaffe til..
Nå gjenstår det bare å finne ut hva som er galt. ..............
Update dagen etter (3 sept):
For de som har syntest synd på denne golferen (eller de som har frydet seg,- man vet aldri hvem som leser en slik blog), kan jeg meddele at dagens runde på Randaberg (be)viste at formen ikke er så helt 'på jordet': En forholdsvis normal runde der bekreftet det, og ga ro i sjelen igjen.......
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar